Nullvisjonen i NTP

HER KAN MAN LESE OM NULLVISJONEN I Nasjonal Tiltaksplan for 2014-2017

STRUKTUR OG OPPFØLGING

Tiltaksplanen er bygd opp rundt en struktur bestående av fire nivåer:

Nullvisjonen - En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Se kapittel 1.2 i del I.

 

Etappemål - Det skal maksimalt være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i 2024. Etappemålet er hentet fra Nasjonal transportplan for 2014-2023, og viser Stortingets ambisjonsnivå for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Se kapittel 1.3 i del I.

 

Tilstandsmål - I tiltaksplanen er det satt ulike mål for tilstander med hensyn til trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet. Målene gjelder for 2018. Ambisjonsnivået er satt slik at dersom målene nås, kan vi forvente å være i god rute i forhold til etappemålet for 2024. Tilstandsmålene er omtalt i kapittel 1.4 i del I.

 

Tiltak - De aller fleste av tiltakene som er beskrevet i del II (nasjonale aktører), del III (fylkeskommuner og kommuner) og del IV (interesseorganisasjoner) vil bidra til oppnåelse av ett eller flere av tilstandsmålene. Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden. Dette gjelder både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye tiltak. Enkelte tiltak er konkretisert med hensyn til gjennomføring og ambisjonsnivå, og er angitt som «oppfølgingstiltak».   

Tiltaksplanen vil bli fulgt opp gjennom årlige rapporter til Samferdselsdepartementet. I disse vil det bli vist hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet og tilstandsmålene. I rapportene etter år 2 og 4 vil det i tillegg bli gitt en status med hensyn til gjennomføring av oppfølgingstiltakene.

 

NULLVISJONEN

 

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan (NTP) 2002-2011 vedtok Stortinget «en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade». 

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2008-2009) NTP 2010-2019 ble det besluttet at nullvisjonens ordlyd skulle endres, fra en visjon om ingen drepte og ingen varig skadde til en visjon om ingen drepte og ingen hardt skadde. Endringen har sammenheng med at «varig skadd» ikke er et begrep i ulykkesstatistikken, mens tallet på «hardt skadde» kan hentes fra Statistisk sentralbyrås offisielle statistikk over vegtrafikkulykker.

Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål, og skal være noe å strekke seg etter. Den forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet.


Nullvisjonens tre grunnpilarer

Etikk

Ett hvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år.

Vitenskapelighet

Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger.

Ansvar

Trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy. Andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrettelegge for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig.

 

 

ETAPPEMÅL

Gjennom Stortingets behandling av NTP 2010-2019 ble det for første gang fastsatt et politisk forankret etappemål for reduksjon i drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Ambisjonen var at antallet skulle reduseres fra et antatt utgangsnivå lik 1150 drepte og hardt skadde i 2010 til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i 2020.

Figur 1.1 viser at utviklingen i drepte og hardt skadde har vært svært positiv. Spesielt gjelder dette perioden 2008-2011. I 2012 var vi allerede nede i 844 drepte og hardt skadde, og et mål om maksimalt 775 drepte og hardt skadde innen 2020 framstår ikke lenger som spesielt ambisiøst.

Ved Stortingets behandling av NTP 2014-2023 ble det besluttet at etappemålet skulle justeres, til at det innen 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette innebærer en halvering sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2008-2011. Målet for 2020 justeres fra 775 til maksimalt 600 drepte og hardt skadde. Basert på en trendframskriving av utviklingen de siste ti årene, antar vi at tallet på drepte og hardt skadde i 2014 mest sannsynlig vil ligge på rundt 840. Dette er utgangspunktet for målkurven i figur 1.1. 

 

Målkurven viser Stortingets ambisjon for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Etappemålet er ambisiøst og forutsetter en målrettet innsats fra alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet.