KOPI FRA HANDLINGSPLANEN SEPTEMBER 2017:
7.3 Nullvisjonen i Agder – et unikt tiltak!
Bakgrunn
Nullvisjonen ble startet som et prosjekt i Listerregionen i 2003 med Lyngdal og
Farsund
som første deltakende kommuner. I løpet av prosjektperioden har de øvrige
kommunene sluttet seg til konseptet slik at Nullvisjonen i Agder nå omfatter alle
kommuner i Vest-Agder bortsett fra Kristiansand. Fra 2016 ble Nullvisjonen omgjort
fra prosjekt til et permanent tiltak.
Vest-Agder er det eneste fylket i Norge som driver denne formen for aktivt og
utadrettet holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid.
Nullvisjonen har en fulltidsansatt leder i hver region. Nullvisjonslederne er ansatt i en
vertskommune, men lønnes av fylkeskommunen, og fungerer som en regional
ressurs som utfører holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid på vegne av
fylkeskommunen gjennom informasjon, kursing og arrangementer. Statens vegvesen
bidrar årlig med 500.000,- i støtte til arrangementer i regi av Nullvisjonen i Agder.
Profil
Nullvisjonen er hovedsakelig rettet mot holdningsskapende informasjons- og
opplæringstiltak, som et positivt supplement til kommunenes eget
trafikksikkerhetsarbeid, som har et noe større fokus på fysiske tiltak.
Et hovedmål for Nullvisjonslederne er å gjøre nullvisjonen, visjonen om at det ikke
skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken, kjent i kommunen
som deltar. Samtidig skal trafikksikkerhet settes på dagsorden i lokalmiljøet.
Nullvisjonslederne bistår med kursing av kommunalt ansatte om innholdet i
nullvisjonen, samtidig som det arbeides med å spre informasjon i lokale medier.
En stor utfordring er å implementere trafikksikkerhet med utgangspunkt i nullvisjonen
i kommunale planer, samt å bevisstgjøre, informere og øke kunnskapen om
trafikksikkerhet i befolkningen. Hver deltakende kommune bistår arbeidet med en
egen Nullvisjonskontakt som arbeider i en gitt stillingsprosent med dette.
Nullvisjonskontakten skal ha en koordinerende rolle innad i kommunen og bistå både
med påvirkning, profilering og gjennomføring i samarbeid med leder av Nullvisjonen.
Målgrupper
Nullvisjonen i Agder hadde i starten voksne rollemodeller som hovedmålgruppe. Over
tid har profilen blitt mer ungdomsrettet, med klubbesøk og deltakelse på skoler.
Store utfordringer i forhold til ungdommers kjøreatferd gjør det viktig å rette seg mot
denne målgruppa. Samtidig er ikke foreldregenerasjonen glemt ut. Gjennom møter
med foreldregrupper i skoler og barnehager formidler Nullvisjonslederne viktig
informasjon om trafikksikkerhet, og prøver å oppmuntre voksne rollemodeller til å ta
ansvar for trafikkatferden.
Nullvisjonslederne arrangerer og deltar på en rekke aktiviteter:
Ungdomsprosjektet
Kurs for politikere kommunalt ansatte, lærere i ungdomsskolen og bedrifter 7
HMS-kurs for kommunalt ansatte som kjører bil i jobb
Kurs for russestyrer for alle videregående skoler i Vest-Agder
Tilstedeværelse på større arrangement med informasjonsopplegg om
nullvisjonen og trafikksikkerhet
Rådgivning for TS-plan og annet planverk i kommunene
Refleksdemonstrasjon for elever i grunnskolen
Trafikksikkerhetsrelaterte prosjekter i kommunene
Drift av Nullvisjonens egen hjemmeside
Produksjon av filmer med holdningsskapende innhold
Salg av trafikksikkerhetseffekter
Ungdomsprosjektet er et kjøreadferdsprosjekt for ferske bilførere i risikogruppen 18-
24 år. Deltakelse er gratis, og ungdommene forplikter seg til å delta på kurskvelder,
samt å følge trafikkreglene, kjøre ansvarlig og å være gode forbilder i trafikken. Målet
er at de sitter igjen med økt praktisk og teoretisk kunnskap, i tillegg til positive
holdninger til trafikksikkerhet, som kan spres videre til venner og familie.
Som belønning for å følge prosjektet kan man velge mellom sikkerhetsreparasjon av
egen bil eller en sikkerhetsfokusert opplevelsesdag på Rudskogen motorsportsenter.
Nullvisjonen har en egen hjemmeside. Denne er svært populær både i og utenfor
Agder og gir en meget god oversikt over den omfattende aktiviteten som drives av
Nullvisjonslederne. I tillegg til er den et imponerende oppslagsverk for aktuell
informasjon om trafikksikkerhet. Sjekk ut www.nullvisjonen-agder.no/
Det er laget flere kortfilmer til bruk i det holdningsskapende arbeidet. Disse retter seg
mot alle trafikantgrupper og viser hvordan dårlige holdninger kan resultere i skader
og ulykker. Filmene brukes i undervisning og finnes på Nullvisjonens hjemmeside.
Nullvisjonslederne skal i liten grad involvere seg i vurderinger om fysiske tiltak. Slike
henvendelser videreformidles til kommune, Statens Vegvesen eller fylkeskommunen
for vurdering. Dette prinsippet har vist seg å fungere bra, og det er økende forståelse
blant publikum om at det ikke ligger i Nullvisjonens mandat å fronte fysiske tiltak.
Evaluering
Det er gjort en omfattende evaluering av Nullvisjonen i Agder, gjennom to omganger
med både før- og etterundersøkelser. Evalueringen viste en positiv utvikling i
bevissthet rundt trafikksikkerhet i deltakende kommuner, samt bekreftet et ønske om
videreføring av dette viktige arbeidet. Fylkeskommunen har siden fulgt opp dette.
Funnene i evalueringen var blant annet:
Vesentlig forbedret kjennskap til nullvisjonen og innholdet i de lokale tiltakene i
regi av Nullvisjonen i Agder
Økt tro på visjonen om null drepte eller hardt skadde
Tendens til bedret atferd, selv om dette ikke er statistisk signifikant
Signifikant endring av bilbeltebruk i Nullvisjonsområdene
Markant økning i bruk av refleks i Nullvisjonsområdene
Media har hatt stor betydning for Nullvisjonens suksess
Fokus på, og bevissthet rundt trafikksikkerhet har økt
Nødvendig med et eget trafikksikkerhetsprosjekt for å opprettholde fokus
Nullvisjonen er godt kjent i kommunene på grunn av en godt synlig og dyktig
prosjektledere
Atferdsendringer tar tid
Økonomi var største barriere mot videreføring. Dette er løst ved at Nullvisjonen er
gjort permanent og finansieres over fylkeskommunens driftsbudsjett.
Ressursene som legges inn i Nullvisjonen anses som vel anvendte, og deltakelse er
heller ikke kostbart for kommunene, siden de ikke lenger stiller med egne midler inn i
arbeidet, men nå i stedet deltar med en stillingsressurs inn i arbeidet. Kommunene
sitter igjen med svært mye trafikksikkerhet for denne innsatsen.
Organisering og videreføring
Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et viktig satsingsområde i fylkeskommunen,
og permanent videreføring av tiltaket er i samsvar med fylkeskommunens strategi.
Det har vært prøvd ut ulike organisasjonsmodeller i nullvisjonsområdene. Dette har
gitt nyttig erfaring for løsningen som er valgt når Nullvisjonen er gjort permanent. Ved
oppstart var det viktig med en topptung styringsgruppe med deltakelse fra politisk
ledelse i kommunene. Behovet for politisk deltakelse har avtatt over tid etter hvert
som nullvisjonsarbeidet har blitt godt innarbeidet i de deltakende kommunene.
Driften av Nullvisjonen i de ulike regionene styres nå av en administrativt oppnevnt
arbeidsgruppe. Gruppene er satt sammen med deltakere fra kommunene, Statens
vegvesen, fylkeskommunen, Trygg Trafikk og politiet. Disse rapporterer til
styringsgrupper med deltakelse fra fylkeskommunen, Statens vegvesen og av
utvalgte rådmenn i deltakerkommunene.
Det er ønskelig å ta Nullvisjonen med inn i et sammenslått Agderfylke, og å
tilrettelegge for at arbeidet kan spres inn i kommunene i Aust-Agder. Her er det
behov for nytenkning knyttet til hvordan Nullvisjonslederne opererer, samtidig som
man er avhengig av at det settes av økonomiske midler til å ansette Nullvisjonsledere
i Aust-Agder. Vest-Agder fylkeskommune er innstilt på å være rause med tanke på
hvordan eksisterende Nullvisjonslederne kan operere, for at Nullvisjonen i fremtiden
skal bli en ettertraktet trafikksikkerhetsressurs for et samlet Agder.
7.5 Finansiering av fylkeskommunens trafikksikkerhetstiltak
Trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig arbeid som krever stabil og forutsigbar
finansiering for å gi resultater. Her er fylkeskommunen en viktig bidragsyter gjennom
de årlige budsjettene.
Den største barrieren mot videreføring av Nullvisjonen var en anstrengt kommunal
økonomi, knyttet til årlig driftstilskudd. Ved at Nullvisjonen ble gjort permanent med
finansiering over samferdselsseksjonens drift- og vedlikeholdsbudsjett har det vært
mulig å tilby våre dyktige Nullvisjonsledere faste og varige stillinger. Dette har blitt
svært godt mottatt og løsningen gir nødvendig fleksibilitet for driften av Nullvisjonen.
I
tillegg til fylkeskommunens finansiering bidrar Statens vegvesen årlig med 500.000,-
til som tiltaks- og aktivitetsmidler for Nullvisjonen.
Totalt bruker Vest-Agder Fylkeskommune i 2017 om lag 4 mill. kr til drift av de tre
tiltakene, der om lag 3 mill. kr går til driften av Nullvisjonen i Agder, mens resterende
midler går til drift av fellesprosjektene 18pluss og Trafoen. Bevilgningene håndteres
over drift- og vedlikeholdsbudsjettet, slik at de justeres for lønns- og prisvekst, som er
viktig for å kunne håndtere normal lønnsjustering i henhold til avtaleverket for disse
stillingene.
Kopiert sept. 2017
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no
Men det viktigste å lære av disse tallene, er den enorme
forskjellen i risiko mellom moped og lett MC. Det er mer enn 18 ganger større risiko
forbundet med å ta steget fra moped og opp til en litt kraftigere lett MC med
mer fart.
