18-24 åringer i trafikken

1 av 4 trafikkdrepte er i alderen 18-24

Antall trafikkdrepte i Norge går heldigvis nedover, og tallene viser at vi har hatt mer enn en halvering av ulykker med dødelig utgang de siste 10 årene. Andelen av de drepte i alderen 18-24 år har derimot vært ganske konstant i lang tid. Denne gruppen utgjør hele 25% av de trafikkdrepte – en stor overrepresentasjon i statistikken. Tallene som gjelder ungdom går også ned, men andelen en av fire er altså fortsatt ganske lik.

Ungdom er en ekstra ulykkesutsatt gruppe, og de fleste ulykkene skjer om natten i helgene. Og, som for alle andre aldersgrupper, skyldes de fleste ulykker atferd – de valg man foretar i trafikken. Man kan ta feil valg mht fart, bilbelte, rus, telefonbruk, oppmerksomhet, tretthet, hjelm, refleks mm.

Mye mer enn tall

Det er positivt at dødstallene er på god vei nedover, men for venner, kolleger, medelever og familie som sitter igjen etter å ha mistet en ungdom er statistikk uinteressant. De opplever et meningsløst tap og en sorg og smerte som er vanskelig å fatte. Mange andre i lokalsamfunnet opplever også sorgen og tapet. Hver eneste dødsulykke er en stor tragedie – det er ikke et tall. Mange av oss er direkte berørt, og nesten alle kjenner noen som har mistet en av sine i trafikken.

Gutter er mer risikoutsatt enn jenter

I tenårene gjennomgår hjernen en enorm utvikling, og den delen av hjernen som vurderer risiko og konsekvens av handlinger – frontallappen – utvikles tidligere hos jenter enn hos gutter. Mens en gutt kan bli ca. 25 år før frontallappen er ferdig utviklet, er denne utviklet for jentene når de er ca. 20 år. I tillegg har guttene større hormonelle endringer som påvirker blant annet impulsivitet.

Dette medfører at jentene bedre skjønner hva handlinger kan medføre. De aller fleste ulykker skyldes egen atferd, og de fleste trafikkdrepte ungdommer i alderen 18-24 år er gutter. Jentene som omkommer er oftest passasjerer.

Guttene vet godt hva som er fornuftig og riktig, men lysten på spenning og moro vinner ofte. Ønsker om utprøving av grenser og behov for gruppetilhørighet påvirker trafikkatferden. For jentene vinner oftest fornuften.

Hva kan vi gjøre?

Voksne har sterk innflytelse på ungdom, og foreldre er i praksis trafikklærere for sine barn i deres første 18 leveår – før trafikkskolene overtar. Foreldres holdninger og atferd i trafikken påvirker barn og ungdom langt mer enn en trafikkskole kan klare på noen få timer. I disse årene kan man legge et godt grunnlag. Gode holdninger leder oftest til god atferd.

Oppfølging og dialog videre når ungdommene er blitt mopedister og bilister hjelper også. Å ha voksne rundt seg som bryr seg betyr mye.

Trafikkundervisning og ulik ferdighetstrening i barnehage og grunnskole følges godt opp av de videregående skolene ved at disse arrangerer egne trafikksikkerhetsdager, dager som inneholder informasjon, møter med sannhetsvitner, simulerte ulykker og ulike aktiviteter.

I Vest-Agder fylke satses det spesielt mot den utsatte ungdomsgruppen 18-24 år gjennom tiltakene 18pluss og Nullvisjonens ungdomsprosjekt. Selv om gutter er spesielt utsatte, er deltakerne ganske likt fordelt mellom kjønnene. Og – selv om gutter er senere utviklet mht å kunne vurdere risiko og konsekvens, er de ikke immune. All informasjon og fokus på trafikksikkerhet hjelper – det vet vi.

                                                                                                                                           

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no