Barn og trafikkdød

DETTE ER SENDT TIL TRE AVISER SOM LESERINNLEGG:

I årene rundt 1970-tallet døde det nesten 100 barn 0-5 år hvert år i bilulykker. Det vil altså si at omtrent 500 barn mistet livet i løpet av en 5-6 års periode på den tiden. I tillegg kom ulykker der barn eksempelvis var fotgjengere eller drev aking.

De siste 6 år har kun ett barn mistet livet i bilulykker. Det skjedde i 2012.


Barn som dør i bilulykker er altså nesten et tilbakelagt kapittel. Dette skyldes flere ting, men viktigst av alt er riktig sikring av barn i bil. På 70-tallet hadde få biler bilbelter i baksetene og eventuelle barneseter var ikke festet ordentlig.

Barn skal sitte fastspent i riktig festet barnesete/barnestol til de er minst 135 cm høye eller til de veier 36 kg. Utstyret må byttes ut etter hvert som barnet vokser til. De minste skal sitte bakovervendt, og de bør sitte bakovervendt til de er 4-5 år gamle. Forovervendt barnesete kan gi barnet en kraftig nakkesleng, og risikoen for skader på hode, nakke og indre organer er stor. Bakovervendt barnesete gir en skadereduksjon på 90%.

Nedgangen i dødsfall for barn i bil skyldes også en generell bedring av veier, biler og folks holdninger til trafikksikkerhet. Økt bevissthet om vår egen atferd er en av de viktigste faktorene her. Fra 70-tallet og fram til våre dager har Norge hatt en nedgang i trafikkdød på ca. 75%. Men fortsatt er det slik at de aller fleste trafikkulykker skyldes trafikanters egen atferd.

Nullvisjonen deltar på mange foreldremøter i barnehager. Da er informasjon om sikring av barn i bil et sentralt tema. Det er viktig å holde oppe «trykket» på dette feltet. Begynner man å slurve med sikringen, vil dette kunne snu de positive tallene i statistikken.

MEN, mange styrere i barnehager i regionen forteller oss at det ofte slurves. Foreldre kommer til barnehagen med barna sine usikret i bilen – og de henter dem på samme måten. Skjerpings folkens! Barna fortjener bedre. Kan ikke en bråstopp skje på den korte turen mellom barnehagen og hjemmet?



Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Nullvisjonen omtalt i fylkets handlingsplan, september 2017

KOPI FRA HANDLINGSPLANEN SEPTEMBER 2017:

7.3 Nullvisjonen i Agder – et unikt tiltak! 

Bakgrunn Nullvisjonen ble startet som et prosjekt i Listerregionen i 2003 med Lyngdal og Farsund
som første deltakende kommuner. I løpet av prosjektperioden har de øvrige kommunene sluttet seg til konseptet slik at Nullvisjonen i Agder nå omfatter alle kommuner i Vest-Agder bortsett fra Kristiansand. Fra 2016 ble Nullvisjonen omgjort fra prosjekt til et permanent tiltak.

Vest-Agder er det eneste fylket i Norge som driver denne formen for aktivt og utadrettet holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid.

Nullvisjonen har en fulltidsansatt leder i hver region. Nullvisjonslederne er ansatt i en vertskommune, men lønnes av fylkeskommunen, og fungerer som en regional ressurs som utfører holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid på vegne av fylkeskommunen gjennom informasjon, kursing og arrangementer. Statens vegvesen bidrar årlig med 500.000,- i støtte til arrangementer i regi av Nullvisjonen i Agder.

Profil 

Nullvisjonen er hovedsakelig rettet mot holdningsskapende informasjons- og opplæringstiltak, som et positivt supplement til kommunenes eget trafikksikkerhetsarbeid, som har et noe større fokus på fysiske tiltak.

Et hovedmål for Nullvisjonslederne er å gjøre nullvisjonen, visjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken, kjent i kommunen som deltar. Samtidig skal trafikksikkerhet settes på dagsorden i lokalmiljøet. Nullvisjonslederne bistår med kursing av kommunalt ansatte om innholdet i nullvisjonen, samtidig som det arbeides med å spre informasjon i lokale medier.

En stor utfordring er å implementere trafikksikkerhet med utgangspunkt i nullvisjonen i kommunale planer, samt å bevisstgjøre, informere og øke kunnskapen om trafikksikkerhet i befolkningen. Hver deltakende kommune bistår arbeidet med en egen Nullvisjonskontakt som arbeider i en gitt stillingsprosent med dette. Nullvisjonskontakten skal ha en koordinerende rolle innad i kommunen og bistå både med påvirkning, profilering og gjennomføring i samarbeid med leder av Nullvisjonen.

Målgrupper 

Nullvisjonen i Agder hadde i starten voksne rollemodeller som hovedmålgruppe. Over tid har profilen blitt mer ungdomsrettet, med klubbesøk og deltakelse på skoler. Store utfordringer i forhold til ungdommers kjøreatferd gjør det viktig å rette seg mot denne målgruppa. Samtidig er ikke foreldregenerasjonen glemt ut. Gjennom møter med foreldregrupper i skoler og barnehager formidler Nullvisjonslederne viktig informasjon om trafikksikkerhet, og prøver å oppmuntre voksne rollemodeller til å ta ansvar for trafikkatferden.

Nullvisjonslederne arrangerer og deltar på en rekke aktiviteter:

 Ungdomsprosjektet
 Kurs for politikere kommunalt ansatte, lærere i ungdomsskolen og bedrifter 7
 HMS-kurs for kommunalt ansatte som kjører bil i jobb
 Kurs for russestyrer for alle videregående skoler i Vest-Agder
 Tilstedeværelse på større arrangement med informasjonsopplegg om nullvisjonen og trafikksikkerhet
 Rådgivning for TS-plan og annet planverk i kommunene
 Refleksdemonstrasjon for elever i grunnskolen  Trafikksikkerhetsrelaterte prosjekter i kommunene
 Drift av Nullvisjonens egen hjemmeside
 Produksjon av filmer med holdningsskapende innhold
 Salg av trafikksikkerhetseffekter

Ungdomsprosjektet er et kjøreadferdsprosjekt for ferske bilførere i risikogruppen 18- 24 år. Deltakelse er gratis, og ungdommene forplikter seg til å delta på kurskvelder, samt å følge trafikkreglene, kjøre ansvarlig og å være gode forbilder i trafikken. Målet er at de sitter igjen med økt praktisk og teoretisk kunnskap, i tillegg til positive holdninger til trafikksikkerhet, som kan spres videre til venner og familie. Som belønning for å følge prosjektet kan man velge mellom sikkerhetsreparasjon av egen bil eller en sikkerhetsfokusert opplevelsesdag på Rudskogen motorsportsenter.

Nullvisjonen har en egen hjemmeside. Denne er svært populær både i og utenfor Agder og gir en meget god oversikt over den omfattende aktiviteten som drives av Nullvisjonslederne. I tillegg til er den et imponerende oppslagsverk for aktuell informasjon om trafikksikkerhet. Sjekk ut www.nullvisjonen-agder.no/

Det er laget flere kortfilmer til bruk i det holdningsskapende arbeidet. Disse retter seg mot alle trafikantgrupper og viser hvordan dårlige holdninger kan resultere i skader og ulykker. Filmene brukes i undervisning og finnes på Nullvisjonens hjemmeside.

Nullvisjonslederne skal i liten grad involvere seg i vurderinger om fysiske tiltak. Slike henvendelser videreformidles til kommune, Statens Vegvesen eller fylkeskommunen for vurdering. Dette prinsippet har vist seg å fungere bra, og det er økende forståelse blant publikum om at det ikke ligger i Nullvisjonens mandat å fronte fysiske tiltak.

Evaluering 

Det er gjort en omfattende evaluering av Nullvisjonen i Agder, gjennom to omganger med både før- og etterundersøkelser. Evalueringen viste en positiv utvikling i bevissthet rundt trafikksikkerhet i deltakende kommuner, samt bekreftet et ønske om videreføring av dette viktige arbeidet. Fylkeskommunen har siden fulgt opp dette.

Funnene i evalueringen var blant annet:

 Vesentlig forbedret kjennskap til nullvisjonen og innholdet i de lokale tiltakene i regi av Nullvisjonen i Agder
 Økt tro på visjonen om null drepte eller hardt skadde
 Tendens til bedret atferd, selv om dette ikke er statistisk signifikant
 Signifikant endring av bilbeltebruk i Nullvisjonsområdene
 Markant økning i bruk av refleks i Nullvisjonsområdene
 Media har hatt stor betydning for Nullvisjonens suksess
 Fokus på, og bevissthet rundt trafikksikkerhet har økt
 Nødvendig med et eget trafikksikkerhetsprosjekt for å opprettholde fokus
 Nullvisjonen er godt kjent i kommunene på grunn av en godt synlig og dyktig prosjektledere
 Atferdsendringer tar tid

Økonomi var største barriere mot videreføring. Dette er løst ved at Nullvisjonen er gjort permanent og finansieres over fylkeskommunens driftsbudsjett.

Ressursene som legges inn i Nullvisjonen anses som vel anvendte, og deltakelse er heller ikke kostbart for kommunene, siden de ikke lenger stiller med egne midler inn i arbeidet, men nå i stedet deltar med en stillingsressurs inn i arbeidet. Kommunene sitter igjen med svært mye trafikksikkerhet for denne innsatsen.

Organisering og videreføring 

Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et viktig satsingsområde i fylkeskommunen, og permanent videreføring av tiltaket er i samsvar med fylkeskommunens strategi.

Det har vært prøvd ut ulike organisasjonsmodeller i nullvisjonsområdene. Dette har gitt nyttig erfaring for løsningen som er valgt når Nullvisjonen er gjort permanent. Ved oppstart var det viktig med en topptung styringsgruppe med deltakelse fra politisk ledelse i kommunene. Behovet for politisk deltakelse har avtatt over tid etter hvert som nullvisjonsarbeidet har blitt godt innarbeidet i de deltakende kommunene.

Driften av Nullvisjonen i de ulike regionene styres nå av en administrativt oppnevnt arbeidsgruppe. Gruppene er satt sammen med deltakere fra kommunene, Statens vegvesen, fylkeskommunen, Trygg Trafikk og politiet. Disse rapporterer til styringsgrupper med deltakelse fra fylkeskommunen, Statens vegvesen og av utvalgte rådmenn i deltakerkommunene.

Det er ønskelig å ta Nullvisjonen med inn i et sammenslått Agderfylke, og å tilrettelegge for at arbeidet kan spres inn i kommunene i Aust-Agder. Her er det behov for nytenkning knyttet til hvordan Nullvisjonslederne opererer, samtidig som man er avhengig av at det settes av økonomiske midler til å ansette Nullvisjonsledere i Aust-Agder. Vest-Agder fylkeskommune er innstilt på å være rause med tanke på hvordan eksisterende Nullvisjonslederne kan operere, for at Nullvisjonen i fremtiden skal bli en ettertraktet trafikksikkerhetsressurs for et samlet Agder.

7.5 Finansiering av fylkeskommunens trafikksikkerhetstiltak 

Trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig arbeid som krever stabil og forutsigbar finansiering for å gi resultater. Her er fylkeskommunen en viktig bidragsyter gjennom de årlige budsjettene.

Den største barrieren mot videreføring av Nullvisjonen var en anstrengt kommunal økonomi, knyttet til årlig driftstilskudd. Ved at Nullvisjonen ble gjort permanent med finansiering over samferdselsseksjonens drift- og vedlikeholdsbudsjett har det vært mulig å tilby våre dyktige Nullvisjonsledere faste og varige stillinger. Dette har blitt svært godt mottatt og løsningen gir nødvendig fleksibilitet for driften av Nullvisjonen.
I tillegg til fylkeskommunens finansiering bidrar Statens vegvesen årlig med 500.000,- til som tiltaks- og aktivitetsmidler for Nullvisjonen.

Totalt bruker Vest-Agder Fylkeskommune i 2017 om lag 4 mill. kr til drift av de tre tiltakene, der om lag 3 mill. kr går til driften av Nullvisjonen i Agder, mens resterende midler går til drift av fellesprosjektene 18pluss og Trafoen. Bevilgningene håndteres over drift- og vedlikeholdsbudsjettet, slik at de justeres for lønns- og prisvekst, som er viktig for å kunne håndtere normal lønnsjustering i henhold til avtaleverket for disse stillingene.


Kopiert sept. 2017
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Snart er våren her - og en "ny" gruppe trafikanter


Med våren får vi pånytt en stor «ny» gruppe kjøretøy inn i trafikkbildet.

Du har kanskje ikke lagt merke til at motorsyklene stort sett har vært borte fra veiene en tid – men nå kommer våren, og med det er MCene tilbake i trafikkbildet.

Oppfordringen fra motorsyklistene er ikke til å misforstå når de sier «SE OSS» - for det er dessverre en kjensgjerning at bilførere rett og slett overser MC (og mopeder) i for mange tilfeller.

  • Problemet er ikke at motorsykler og mopeder er "usynlige".

Problemet er at bilførerne ikke er innstilte på å se etter motoriserte tohjulinger. I følge en rapport fra Transportøkonomisk institutt er det mest å hente på å skape større bevissthet om motoriserte tohjulinger hos bilførerne. Det nederlandske forskningsinstituttet SWOV er av samme oppfatning og konkluderer i en fersk studie med at bilførerne må få gjentatte påminnelser om å se etter motorsykler og mopeder.

Derfor har motorsykkelfolket gjennom NMCU arrangert SE OSS aksjoner hvert annet år siden 1994, i år blir det aksjon 22.april flere steder i Vest Agder – blant annet med utgangspunkt i Søgne.

Målet med aksjonen er å «vekke» medtrafikantene – og vise at nå øker antallet MC og mopeder på veiene igjen, og denne gruppen som har 12 ganger høyere dødsrisiko. Denne risikoen kommer ikke av en overhyppighet av ulykker – men fordi føreren ikke har et solid bur av stål rundt seg slik bilistene har, men kun sitt eget personlige verneutstyr i form av kjøredress og hjelm m.m.

Om våren kommer altså nypussede og flotte motorsykler ut på veien, klare for en ny sesong. Samtidig vet vi at føreren ofte er langt mere «rusten» - innøvde kunnskaper fra fjoråret er litt ute av kroppen og man må ha en ny tilvenning. Derfor arrangerer både NMCU (Norsk motorsykkel union) og NAF MC ulike «rustløsningskurs» og kjørekurs både for erfarne og uerfarne motorsyklister utover vår og forsommer.

Er du blant MC folket kan du også ha god nytte av den nye filmen fra NMCU: «Full kontroll»:


Er du bilfører så er oppfordringen klar: Følg med og SE mopeder og MC, de er små i bildet – og det er lett å ikke oppfatte at de kommer like fort som den store lastebilen – som du frykter.                           
Vi i Nullvisjonen ønsker deg en sikker hverdag i trafikken
Mvh
Tom Erik Dønnestad
Nullvisjonen


Du kjenner vel Carl?

Vår venn Carl er opptatt av atferd i trafikken.

Carl serverer dette med teskje og en snert av humor, men budskapet er klart og alvorlig nok:

Vår atferd i trafikken er avgjørende når ulykkestallene skal ned.

Kopier, lån, stjel, del, lik, bruk i vei...


Mellom 30 og 40 versjoner av CARL kan du se her:
http://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/189-gjor-som-carl.html 

Noen smakebiter her:








Mvh Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no



Hva med kjørekulturen i Kvinesdal?

Kvinesdal har de siste årene vært rammet hardt når det gjelder trafikkulykker. Ser vi på de siste seks årene, fra 2011 til 2016, ser det slik ut mht antall trafikkdrepte:

Farsund 0 drepte, Hægebostad 1, Lyngdal 2, Sirdal 2, Flekkefjord 3, Kvinesdal 6.

I tillegg har vi de hardt skadde.

Flere innbyggere i Kvinesdal har sagt til meg at det nok dessverre blir flere senere – og at det har mye med kjørekulturen å gjøre. Vel, det vet nok kommunens innbyggere best selv, men en ugrei kjørekultur er ikke et ukjent fenomen rundt i bygde-Norge. Kanskje er det på tide å snakke høyt om dette? Det er kanskje nyttig å gå litt i seg selv angående kjørekultur og holdninger + ta saken opp med sine venner, kolleger, naboer og familiemedlemmer. En kjørekultur er ikke noe som gjelder en enkelt – det er noe som preger eks. en vennegjeng.

De aller fleste trafikkulykker skyldes trafikanters atferd. Noen tar feil valg når det gjelder fart, ruskjøring, bilbeltebruk, telefonbruk i bil, hjelm, refleks eller annet. Disse valgene kan gå ut over dem selv, deres passasjerer eller andre i trafikken.

Holdninger og atferd hos barn og ungdom preges direkte av foreldrenes holdninger. Dette tar de med seg som ferske sjåfører. Aksepterer man som voksen eks. trimming av mopeder og biler, høy fart eller ruskjøring, så legges mye av grunnlaget for en uheldig kultur. Tar man motsatt standpunkt, bygges det en god kultur. Start når barna er små – og fortsett. Man kjører f.eks. alltid med bilbelte som foreldre dersom man ønsker at barna skal få en god vane med dette. Man lar heller ikke en 12-åring kjøre moped. Heldigvis er det mange gode forbilder blant foreldre!

Risikoen for ungdom i trafikken er meget høy. De har 40 ganger mer risiko for å havne i en utforkjøring eller møteulykke enn voksne. I tillegg er det for ungdom i bygde-Norge 5 ganger høyere ulykkesrisiko enn for by-ungdom. Ja, avstandene er større, det er lite busser, det kjøres mer, veiene er dårligere… Og alt dette taler for å være ekstra forsiktige.

Vi har rett og slett ikke flere å miste – ikke i noen kommuner.



Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no


SIKRING AV BARN

I Stortingsmelding 40 om trafikksikkerhet kan vi lese dette:

Bakovervendt sikring av barn i alderen 1–3 år i bil er registrert fra 2010. I løpet av denne perioden er andelen barn som er sikret bakovervendt økt fra 20 prosent til 49,3 prosent.

Økt bevissthet etter diverse informasjonskampanjer gir økt sikkerhet for barn.


Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no


SYKKELHJELM

I den nylig framlagte Stortingsmelding 40 om trafikksikkerhet kan vi lese om en svært god utvikling mht bruk av sykkelhjelm.


Bruk av sykkelhjelm blant barn under 12 år er økt fra 62,9 prosent i 2006 til 86,6 prosent i 2015. 

Tilsvarende har bruken av sykkelhjelm blant ungdom/voksne fra og med 12 år økt fra 31,8 prosent i 2006 til 56,1 prosent i 2015.



Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no


REFLEKS - DU VELGER SELV

Ferske tall for refleksbruk i Norge viser at 43% bruker refleks langs landevei utenfor tettbygd strøk. I tettbygde strøk er bruken nede i 28%. Alt for mange går «usynlige» rundt i trafikken i mørket, og 7 av 10 bilister har opplevd å nesten kjøre på en slik mørklagt fotgjenger uten refleks.

Det er ikke påbudt å bruke refleks, men det er et av de mange gode valg man kan ta i trafikken. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85%.

Foreldre er meget flinke til å utstyre sine barn med refleks, men en del glemmer å gjøre seg selv synlig.

De to aldersgruppene som blir mest påkjørt er eldre og ungdom – de samme gruppene som er aller dårligst til å bruke refleks. Og, ja, mange av påkjørslene skjer i mørket.

Sannsynligvis har du både refleksvester, refleksbrikker og annet i ditt hjem. Du velger selv om du tar dette i bruk. Tenk på deg selv, men tenk også på bilister som ikke ønsker å kjøre på deg. 
Jeg håper du gjør deg synlig i høst! Den nasjonale refleksdagen er 20. oktober – en slags siste frist.



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no 

Nullvisjonens trafikkvettregler

Det viktigste bidraget til videre nedgang i antall trafikkdrepte er vår egen atferd - vårt trafikkVETT. 

Veitrafikkloven regulerer trafikken på en god og trygg måte, men mange omkommer likevel pga av egen og andres atferd - en atferd som IKKE følger reglene.

Hva er det viktigste mht TRAFIKKVETT? Vi har prøvd å sammenfatte dette i 7 punkter.

I Norge har vi både Fjellvettregler og Sjøvettregler som gir gode råd og vink og retningslinjer for fornuftig atferd til fjells og på sjøen. Det er livreddene regler.


Det er lurt å ha noen få knagger å henge sikkerhet på - til sjøs og til fjells. Slik er det også i trafikken. 


KOPIÈR OG DEL GJERNE...


NULLVISJONENS TRAFIKKVETTREGLER
Antall drepte og hardt skadde skal ned. Det er viktig at biler og veier er tryggest mulig, men viktigst av alt er VÅR EGEN ATFERD – de fleste ulykker skyldes oss selv!

1. FART
Hold fartsgrensene og avpass farten etter vær, føre og trafikk.

2. BILBELTE
Bruk alltid bilbeltet, både i forsetet, baksetet og i buss.
Husk riktig sikring av barn.

3. RUS – TRØTTHET
Vær alltid rusfri når du kjører.
Vær også obs mht trøtthet og medisiner.

4. TELEFON
Bruk lovlig håndfriløsning
- og unngå å klikke på telefonen når du kjører.

5. REFLEKS
Gjør deg godt synlig når du går eller løper i mørket
- og alltid når du sykler, kjører moped/mc eller rir.

6. HJELM
Reduser faren for hodeskader ved å bruke hjelm
når du sykler eller kjører moped/mc.

7. VIS HENSYN
Vær en medspiller i trafikken, vis hensyn til andre
trafikanter og bidra til at alle kommer trygt hjem.



Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no



På tide vi tar oss sammen!

Mange mister livet i trafikken på grunn av bruk av mobiltelefon. Det går enten ut over dem selv, eller de som blir påkjørt – eller begge parter. Uoppmerksomhet er medvirkende årsak til ca. 30% av dødsulykkene i trafikken – og det er dessverre åpenbart at telefonbruk er sentralt i dette bildet.

Daglig møter man sjåfører som har øynene på telefonen i stedet for på trafikken. Mange farlige situasjoner oppstår. Det er på høy tid å snakke med ganske "store bokstaver" om at dette ikke er akseptabelt. Begynn med deg selv - fortsett med familie, venner, kolleger, naboer...




Sommeren 2016 har det vært mange dødsulykker i vårt lille land. Uoppmerksomhet nevnes dessverre svært ofte som årsak, og telefonbruk er et av de største problemene. Bare i løpet av juni og juli omkom det 38 personer i Norge. Snart foreligger tallene for august – det er ikke lystig lesing. Og bak tallene vet vi hva det ligger av tragedier for mange familier.

Vi må rett og slett ta oss sammen - bruk av mobiltelefon bak rattet må bli sosialt uakseptabelt - på samme måte som ruskjøring. Vi må slutte å taste på telefonen når vi er i trafikken, fokuset må være på veien og medtrafikanter. Si ifra! Ikke sitt på med noen som tekster uten å reagere.

Telefonbruk fører til både utforkjøringer, møteulykker og påkjørsler av fotgjengere.

Slå av mobildata når du kjører – du slipper da mange fristende pling-pling.

Det er forbudt å taste og surfe på mobilen mens du kjører bil. Slik bruk er heller ikke tillatt om mobilen sitter fast i en holder.

Du kan starte opp og avslutte en samtale dersom mobiltelefonen befinner seg i en holder, eller kan styres via håndfrie løsninger som en knapp på rattet eller lignende.

Kjør forsiktig – god tur!                                                                                                                               


Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Sommertid, trafikk, bil og hygge...

Mange bruker bilen til og fra feriemålet, noen har reisen som mål og for mange er hele ferien avhengig av at bilen fungerer…
Dette løser vi enkelt ved å la bilen få service, drivstoff og omtanke – bilen er jo i bunn og grunn en mekanisk innretning som bare trenger litt vedlikehold, evt litt delebytte – og vips så er den en trofast tjener i mil etter mil…
Men hvem passer på bilen, hvem er den omsorgsfulle «mammaen eller pappaen» som ser til «barnet» - som passer på at bilen har gode og riktige sko, som ser til at den blir smurt og stelt, og får riktig mat og ikke har for mye i ryggsekken når vi skal ut på tur? Hva med at «barnet» ikke legger ut på turer eller i forhold man ikke behersker…
Joda – vi kan se parallellene og forstår sammenhengen, vi passer på barna – og vi må gjøre det samme med bilen. For hverken barna eller bilen gjør nødvendigvis det vi forventer, uten vår hjelp…
Som bileier vil vi passe på – og det er smart å gi bilen en ekstra tanke før turen, har den fått service, er dekkene gode og tenker vi over hvordan vi laster og belaster bilen? Er bilfører klar til tur – uthvilt, kjent med nye utfordringer og kjøremønstre – og ikke minst kjent med bilen slik den er i feriemodus?
Bilen på sommerferie er ofte på ukjente veier – og med andre utfordringer enn i hverdagen, ekstra last, lengre turer – høyere fart, og kanskje er det til og med slik at både fører og passasjerer ikke er helt i feriemodus, men enda stresser litt – for å rekke frem, for å kjøre litt ekstra mens barna sover, for å rekke neste ferge osv.
Bilferie er en flott ferieform, både i vårt eget vakre og langstrakte land og i andre land – og om du har et mål, så la også turen være en del av reisen og opplevelsen, planlegg turen – men ta deg tid til stopp som ikke er planlagt, se på naturen og andre opplevelser underveis – nye oppdagelser som gir både glede og hvile for alle.
Bilfører trenger både avbrudd og hvile, man trenger mat og drikke – og vi trenger hygge på veien. Og mest av alt oppnår vi hygge når alt fungerer, bilen er i orden, reisefølget er tilfreds og humøret er godt. Det å oppleve reisen sammen med andre – dele utsikt og inntrykk, legge planer og snakke sammen er god reisekultur – og det hjelper føreren å være våken og tilstede.

Tom Erik Dønnestad
Nullvisjonen
ønsker god tur.

Ferietrafikken tar liv

Sommermånedene ligger dessverre høyt på statistikken over trafikkdrepte. Det kjøres mye og langt på ferie, og det er stor trafikk og mye kø på veiene. Mange kjører på nye steder, sola steiker, unger maser etter is, køen og irritasjonen øker, ferja må rekkes, det foretas farlige forbikjøringer og så plinger det i telefonen…

Et godt råd for de som skal på bilferie er å beregne god tid og ta det med rolig – det er ferie. Andre råd kan være å stoppe på rasteplasser og ta en is der det passer – det er ikke premie til førstemann i «mål». Hold god avstand til bilen foran, minst 3 sekunder. Hold plassen din i køen. Kjører du forbi vil du sannsynligvis ta igjen en ny kø etter kort tid – det er ferie og stor trafikk, og sannsynligvis mye veiarbeid man må ta hensyn til. Slå av mobildata når du kjører – du slipper da mange fristende pling-pling. Vær nøye med å sikre bagasje, og unngå løse deler i bilen – får du en bråstopp er løse deler livsfarlige. Spis, drikk vann, bytt sjåfør, stopp for å sove om du er trøtt. Sørg for at alle i bilen bruker bilbeltene sine.

De fire største årsakene til trafikkdød er for høy fart, ruskjøring, manglende bruk av bilbelte og uoppmerksomhet. Det siste skyldes dessverre alt for ofte at noen har hatt oppmerksomheten på telefonen i stedet for på trafikken.

Skal du på ferie til utlandet? Mye tyder dessverre på at mange nordmenn legger fra seg sine gode holdninger og vaner nå de kjører i utlandet. TNS Gallup viste oss i fjor tall som sa at 9% dropper bilbeltet dersom de kjører i et land der bruk av bilbelte er mindre vanlig enn i Norge. 10% sier i samme undersøkelse at de dropper hjelm når de kjører moped eller MC slike steder. 12% sier ifølge Europeiske Reiseforsikring at de gjerne kjører bil selv om de har drukket alkohol når de er i utlandet.

I Tyskland dør det ca. 3.500 mennesker i trafikken årlig. Europa (EU) samlet ca. 25.000. I Thailand ca. 26.000.

Norge hadde i 2015 færrest dødsulykker i trafikken i hele verden pr. million innbyggere. Likevel snakker vi om ca. 10 mennesker i snitt pr. måned – med en stygg topp i feriemånedene med ca. 50% flere enn i en «vanlig» måned. Det døde 117 mennesker i norsk trafikk i 2015. I tillegg hadde vi ca. 700 hardt skadde.

Til nå i 2016 ligger dødstallene i trafikken høyere enn i fjor. 
Kjør forsiktig – god tur!                                                                                                                               


Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Kurs - Nullvisjonen i Lister

Et av de viktigste arbeidsfeltene for Nullvisjonen er kursvirksomhet.
Vi holder infokurs om trafikksikkerhet for alle aldersgrupper og i mange ulike sammenhenger. 

De siste to årene har det blitt over 70 kurs årlig for mellom 3 og 4000 deltakere.
Vi takker!!! Bra og komme rundt til flest mulig folk!!


BARNEHAGE
  • Informasjon for ansatte
  • Foreldremøter med vekt på eks. sikring av barn i bil og foreldrenes rolle i trafikkopplæring

BARNESKOLE
  • Informasjon for elever på småskoletrinn og mellomtrinn
  • Informasjon for ansatte
  • Foreldremøter med vekt på både hjelm, refleks, sykkel, sikring av barn i bil og foreldrenes rolle

UNGDOMSSKOLE
  • Informasjon for elever generelt
  • Eget opplegg for 10. trinn - og spesielt for grupper med trafikk valgfag
  • Informasjon for ansatte
  • Foreldremøter med vekt på sykkel, hjelm, mopedkjøring og foreldrenes rolle

VIDEREGÅENDE SKOLE
  • Informasjon for alle trinn, men stor vekt på trafikksikkerhetsdager og lignende arrangementer
  • Informasjon for ansatte

UNGDOMSPROSJEKT
  • Årlige ungdomsprosjekt med informasjon for ungdom i alderen 18-24, besøk av sannhetsvitner, deltakelse på 18pluss-kurs og banekjøring på RUDSKOGEN

ARBEIDSPLASSER/ENHETER
  • Informasjon og førstehjelp for ansatte i private bedrifter/arbeidsplasser, kommunale enheter

IDRETTSKLUBBER
  • Informasjon for både ledere og aktive ungdommer og voksne i klubber og foreninger med vekt på transport til og fra trening og arrangementer


FORENINGER/KLUBBER
  • Informasjon for ulike foreninger som eks. Lions, NAF, pensjonistforeninger...

NYE NORDMENN
  • Informasjon for nye nordmenn holdes på norsk eller engelsk
  • Grunnleggende om norsk trafikk for gående ogsyklister, det å være passasjer buss og bil

POLITIKERE
  • Informasjon for kommunestyrer, fylkespolitikere, utvalg

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no


Løse gjenstander i bil

Her kan du se en miniforelesning på et par minutter.



Mvh

Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no


Må du kjøre dine barn til og fra skolen?

Mange skoler over hele landet har ugreie trafikale tilstander like ved porten ved skolestart og spesielt ved skoleslutt pga et alt for stort antall foreldrebiler.

De fleste skoler har som regel greie parkeringsplasser for de ansatte, busslommer for skolebussene, plasser for elevenes sykler, fortau for de som går til skolen og noen få av- og påstigningsplasser for eks. drosjer og foreldrebiler.

Ikke plass til et stort antall privatbiler

Plassen som er avsatt for foreldrebiler er ofte dimensjonert for en håndfull biler, og plassforholdene rundt skolen tillater heller ikke mer. Dette fungerer bra dersom 10-12 foreldre kjører sine barn til og fra skolen, men det blir nærmest kaos dersom 60-70 foreldre gjør det samme.

Skoler i hele landet opplever dette – også skoler i Lyngdal og i resten av Listerregionen. Mange skoler opplever farlige situasjoner når mange foreldrebiler skal parkere, snu og rygge og det er elever på vei ut og inn av bilene – og på vei til og fra skolen som gående. Nesten-ulykker er det flere av – også noen påkjørsler. I de fleste tilfeller går det bra, men ved mange små hendelser øker risikoen for en tragisk ulykke. Kan vi få bort de små hendelsene, er mye gjort.

Må du kjøre barna?

Tenk over om du virkelig må kjøre dine barn til og fra skolen. Mange skoler har ulike «gå til skolen»-aksjoner/konkurranser og kampanjer for «aktive skolebarn». Mange skoler har også via FAU lagd hjertesoner rundt sine skoler – et hjerte tegnet på kartet over skolens nærområde. Foreldre oppfordres til å levere og hente sine barn utenfor dette hjertet. Det oppnås to ting – flere barn som går et stykke vei til og fra skolen (godt hjerte – folkehelse) og mindre trafikkaos (godt hjerte – omsorg) ved skoleporten.

Skoler opplever også at biltrafikken er betydelig større dersom det regner. Man kan undre seg, for tidligere brukte barn regntøy da de gikk til skolen i slikt vær. Nå blir de kjørt til døra. Kan man kalle dette en bjørnetjeneste?
Noen velger å kjøre sine barn fordi det er stor trafikk på skoleveien – trafikk som er der fordi det er så mange foreldre som kjører sine barn. Ser du den onde sirkelen?

Noen må kjøre barna

Barn som har for lang eller særlig farlig skolevei får tilbud om skoleskyss. Noen foreldre vurderer skoleveien som for farlig for sine barn, men får avslag på skoleskyss. De velger da å kjøre sine barn selv. For noen er dette helt ut forståelig. Noen foreldre må kjøre sine barn fordi de eks. går med krykker en periode. Det finnes også andre spesielle behov, funksjonshemninger mm. Selv om man tar med alt dette, blir det på en vanlig skole ikke mer enn en håndfull foreldrebiler, kanskje 10-12? Dette er skolens trafikale forhold dimensjonert for.
Problemene oppstår når det kommer 60-70 andre biler med elever som burde spasert selv.
Tenk over om du virkelig må kjøre dine barn til og fra skolen.
                                                                                                                                          

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Er 45+ de nye verstingene??

De nye verstingene?

Det er nå sjåfører over 45 år som dominerer politiets statistikker over bøter, forelegg og prikkbelastning. Både Øystein Krogstad og Sigbjørn Rygg i Utrykningspolitiet (UP) karakteriserer nå denne aldersgruppen som de nye verstingene, og det er et stort flertall menn bak tallene. 45+ generasjonen får nå flere forelegg enn ungdommene. Foreleggene for ungdommer går stadig nedover, mens de skyter i været for foreldregenerasjonen.

Det er en påfallende sammenheng med politiets tall og observasjoner og statistikken over trafikkdrepte. Antall trafikkdrepte i denne aldersgruppen har ingen nedgang de siste årene, og menn er i stort flertall også her.
Statistikk for de siste 15 år viser en god nedgang mht antall trafikkdrepte for alle aldersgrupper, men altså bortsett fra generasjonen 45+. Antallet trafikkdrepte i alderen 45-64 har vært stabilt i 15 år.

Det er fortsatt ungdommer 18-24 år som utgjør størst andel av de trafikkdrepte, men tallene for denne aldersgruppen er på vei i riktig retning – og har vært det lenge. Slik er det også for alle andre aldersgrupper. Hvorfor er det ingen nedgang for generasjonen 45+?


Fine biler og god råd

Politiets forteller at generasjonen 45+ ofte har de fineste bilene, de har god råd og de bryr seg lite om størrelsen på de foreleggene som ilegges. Det de bryr seg om er hvordan de ligger an mht antall prikker. Det er viktig å beholde førerkortet – resten kan man jo betale seg ut av. Slike holdninger møter politiet ofte.

Nyere biler har mye sikkerhetsutstyr og teknikk som gjør dem tryggere, og marginene er mer på sjåførens side om noe skulle skje. Men mye av den fordelen store gode biler og innebygd sikkerhet gir, bli «spist opp» dersom farten er for høy og noe uventet skjer.

UP stiller seg nå spørsmålet om antall prikker som skal til før førerkortet inndras bør ned.


Holdninger og atferd

UP’s oppfatning er at mange i aldergruppen 45+ ikke ser noe galt i å kjøre for fort, gjerne mye for fort. Det er for mange sosialt akseptert å bryte fartsgrenser, og forelegg for fart er noe man prater om med et smil. Og dersom man er tatt for fartsoverskridelser på 40-50 km/t, er det politiet som kritiseres fordi de hadde kontroll på en rett og oversiktlig strekning.

Mange av de UP stopper har barn eller ungdom med seg i bilen. Hvordan påvirkes disse dersom de vokser opp med at det er ok å bryte regler i trafikken? De lærer jo samtidig at eksempelvis stjeling er galt. Ingen dør vel av stjeling? Men fart er årsak til svært mange dødsfall i trafikken.

Det prates ofte om de unges holdninger i trafikken – noe må gjøres…
Men, hvor får de sine holdninger fra?


Fokus på 45+

Det har i mange år vært fokusert mye på trafikksikkerhet for små barn og sikring av dem i barneseter. Dødstallene er minimalisert. Det har også vært god innsats mot barn og ungdom med eks. bruk av refleks og hjelm. Gode tall der også. Tiltakene er mange mot unge sjåfører. Nedgangen i dødstall er stor. Fokuset har også vært rettet mot generasjonen 65+ med gode resultater. Aldergruppen midt på har det vært fokusert lite på. Kanskje kan økt fokus på disse gi resultater?


                                                                                                                                           

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Eldre i trafikken har høy risiko

Trafikkdrepte i alderen 65+

De fleste vet at de yngste bilførerne er mest utsatt for ulykker i trafikken – der aldersgruppen 18-24 er spesielt utsatt. Ulykkestallene viser at risikoen er «normal» for den voksne generasjonen etter at ungdomsalderen er tilbakelagt, men så stiger den for de eldre.
Eldre er en utsatt gruppe når vi snakker om trafikkulykker. Samtidig er det viktig å få med at eldre er forskjellige, akkurat som alle andre trafikanter. Mange eldre er gode til å kjøre bil, flinke til å bruke refleks og har god helse og selvinnsikt i egne ferdigheter.

Men når vi ser på statistikk for bilførere som er 65-74 år, er ulykkestallene høye. For bilførere over 75 år er ulykkestallene dessverre enda høyere, nesten på nivå med ungdommene.

For aldersgruppen 65+ har de siste 15 årene vist en svak, men jevn nedgang i antall trafikkdrepte. 2013 og 2014 viste høye ulykkestall, mens de foreløpige tallene fra 2015 heldigvis igjen tyder på at nedgangen fortsetter.

I 2014 var ca. 25% av de trafikkdrepte over 65 år. I 2015 var andelen ca. 20%.


Det blir flere og flere eldre i trafikken

Antall eldre over 75 år som har førerkort har femdoblet seg de siste 10 årene. Dette skyldes en økende andel eldre i befolkningen generelt, og det viser også at eldre ønsker å fortsette å være i aktivitet med ulike reiser og ferier.

For 10 år siden var det ca. 100.000 førerkortinnehavere over 75 år i Norge. Nå er antallet ca. 500.000 – en enorm økning. Økningen vil nok fortsette, da andelen som har førerkort i aldergruppene som nærmer seg 75 år er meget stor i forhold til tidligere.

Dødsraten for bilførere over 75 år er i dag fem ganger høyere enn for gjennomsnittsbilisten. Ulykker der eldre trafikanter er involvert får oftere et fatalt utfall enn for ulykker der yngre er involvert. Kroppen tåler rett og slett mindre med årene.

Vi må være forberedt på at det økende antallet eldre i trafikken også kan vises i ulykkesstatistikken. Men vi må også forebygge best mulig.


Hva kjennetegner eldres situasjon som trafikanter?

Mange eldre opplever redusert helse og fysikk. Dette kan gå ut over for eksempel syn, hørsel, mobilitet, reaksjonstid og hukommelse.

Kanskje kjører man sjeldnere bil, og får dermed mindre trening mht kjøreferdigheter. Jevnlig vedlikehold/trening gir bedre ferdigheter og mer trygghet.


Ulykkestyper for eldre

Flest eldre dør i ulykker med bil, enten som førere eller som passasjerer. Det er også høye tall for de som er utsatt for påkjørsler av bil, buss og trikk. Tallene er for lave mht eldres refleksbruk. Ofte er det dessverre en sammenheng med påkjørsler her.

Der eldre blir påkjørt av en bil, viser statistikken at bilfører også ofte er en eldre person.
Temaet venstresving i kryss er viktig å merke seg. Mange eldre kolliderer med møtende biler når de skal svinge på eller av en vei – situasjoner der de krysser motgående kjørebane og har vikeplikt. Ulykkene skjer ofte fordi den eldre enten ikke har sett møtende trafikk eller har feilvurdert avstand og fart.


Hva kan vi gjøre?

Mange eldre ønsker å friske opp kunnskaper om trafikk – og spesielt bilkjøring. Trafikkmengden øker, nye motorveier bygges, det bygges nye rundkjøringer og plandelte kryss o.l.
De populære kursene «Bilfører 65+» er nå tilbake og kan anbefales. Etter tre år uten kurstilbud er det nå full fart igjen med kursing. Statens Vegvesen holder månedlig kurs ved sine trafikkstasjoner i Flekkefjord og Mandal, ingen i Lyngdal foreløpig – men altså mange tilbud rundt en halvtimes kjøring østover eller vestover. Man melder seg på via nettsidene til Statens Vegvesen eller Nullvisjonen.

Flere tusen bilførere har gjennomført «Bilfører 65+», og tilbakemeldingene er svært gode. Kursene består av to samlinger på 3-4 timer, ingen eksamen eller risiko for å miste førerkortet – bare god og hyggelig repetisjon og påfyll. Deltakerne er selv med på å bestemme innholdet i kurset, og temaer kan være forbikjøring, lysbruk, motorvei, lyskryss, rundkjøringer mm.


                                                                                                                                          

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no